Denne korona-krisen er merkelig. Ta for eksempel dette med hjemmeskole. Høres ikke det chill ut? Først tenkte jeg at jeg kunne gjøre ting som å sove lenger, nyte frokosten min og gå rundt i koseklær hele dagen. Lite ante jeg. Virkeligheten kom som et sjokk. Når alarmen brøler klokken 08:00 sparker jeg i taket og skriker “jeg vil ikke stå opp!” eller noe sånt som “jeg hater livet mitt!” deretter løper jeg for å spise frokost i stua som nå er gjort om til et svært hjemmekontor, som ser ut som et kommandosenter. Istedenfor å få en stille og rolig frokost, kaster jeg meg i noen brødskiver i takt med tastingen til tastaturet til mamma og pappa. Deretter løper jeg og kler på meg, nesten alle klærne er vrengt på meg, men det får bare gå for nå har morgenmøtetalerede allerede startet. Når jeg sitter bak skjermen min, prøver jeg å gjette på hva alle andre driver med samtidig. Mens jeg sitter der og gjetter så ringer det plutselig! Nei det er visst bare skjermhodepinen som ringer på....Jeg tenker at jeg endelig kan levere oppgaven, men akkurat i det jeg skal trykke på send, skal selvfølgelig pc’en oppdatere. Oppdateringen går sakte og det er så vidt jeg får levert oppgavene i tide.
En annen ting som er merkelig er når man går og handler i matbutikken og observerer de forskjellige menneskene som skal følge de nye koronareglene. Mennesker håndterer situasjonen forskjellig. Først har vi den redde typen. Hun tørr nesten ikke å bevege seg og står og avventer på at de andre skal gå forbi. Det skal jo vises hensyn, avstand skal holdes, ikke ta på noe, ikke pust. Jo flere personer som kommer inn i butikken jo mer paralysert virker å bli av alle reglene. Det tar veldig langt tid før de blir ferdig med handelen. Så har du den desperate hamsteren. Han kan du se med to handlevogner en framover og en bakover. Desperat hives det inn 5 stykker av hvert produkt og den bakerste vognen er fylt av dopapir. Og så er det dem som er i sin egen verden. De går omkring i butikken uten å sprite seg og tar på alle varer for å sjekke om varene har gått ut på dato og dens innhold. For slike personen er det som om Corona ikke finnes. Denne type personer merker man veldig godt når man skal betale, for den kommer krypende nærmere og nærmere selv om de ser at du prøver å flytte deg.
En siste ting jeg vil fortelle, og som jeg har tenkt over er hvor forskjellig mennesker bruker fritiden sin på. Før Corona-krisen, når det var lov til å være sosial med andre folk så gikk folk på treningssenteret, alene og isolerte seg med hodetelefoner med musikk på, eller satt hjemme og så på Netflix. Men nå når man skal distansere seg sosialt, så skal alle helt plutselig ut og trenge seg i marka. Hvorfor er det sånn?
Kåseriet er skrevet av en elev på 6.trinn