Og påskekrim har det blitt! Feiende flotte historier! Og akkurat passe skumle. Første historie ut er skrevet av en elev i 5B.

Jakten på det forsvunne påskeegget

I Bekkerud var det en spesiell dag. I dag skulle nemlig det store påskeegget settes ut på torget. Påskeegget er veldig stort og er verdt en formue. Fiona stod på toget sammen med foreldrene sine og ventet på at påskeegget skulle bæres ut, akkurat som alle andre. Det var bare tre dager igjen til påskeaften. Da kommer påskeharen og henter godteri fra egget, og putter det det inni små egg, og legger eggene rundt inni hagen til folk. Vel, det er i alle fall det de små barna tror. – Hjelp! Ordføreren kommer løpende ut av rådhuset. Vi har blitt ranet, påskeegget er borte. Det ble full forvirring ute på torget. De små barna gråter, de voksene engster seg og barna løper rundt i full panikk. Detektiven Fiona har fått et nytt oppdrag.

Litt senere sitter jeg inne på rommet mitt. Jeg har notatblokka framme. – Ok, hva vet jeg, sier jeg til meg selv. Jeg vet at påskeegget ble stjålet den andre april, jeg vet at påskeegget pleier å stå inne i rådhuset og jeg vet at ordføreren pleier og bære ut egget på torget tre dager før påskeaften. Bank-Bank. Jeg blir røsket vekk fra tankene. – Kom inn sier jeg. Mamma kommer inn, og hun har med yndlingskjeksene mine. – Tenkte at du ville ha noe å spise og forresten så burde du sjekke hva klokka er sier hun og går. Jeg sjekker klokka og den er 9. Det er ikke så sent å jeg synker tilbake til tankene. -Ok, hva mer vet jeg. Jeg vet at dette mysteriet må bli løst før om tre, dager, altså påskeaften. Av en eller annen grunn klarer jeg ikke å tenke klart lenger. – Kanskje en god natts søvn gjør susen mumler hun for seg selv. Jeg er jo sikkert bare trøtt. Jeg ser på klokka og den er over 10 allerede. Tiden har gått ganske så fort. Ikke rart at jeg ikke klarer å tenke klart lenger når klokka er så mye. Jeg skifter til pysjamasen og legger meg.

Neste dag våkner jeg tidlig. Det er lørdag så jeg har hele dagen til å tenke på hva som kan ha skjedd med påskeegget. Jeg hopper ut av senga, tar på meg detektivklærne og går ned for å lage frokost. Jeg smører meg en skive med ost og skinke og går ut i gangen og tar på meg joggesko og den grønne jakka. Jeg løper ut med skiva i hånda. Det er en fin lørdags morgen. Jeg løper nedover gata over parken og stanser først når jeg kommer til torget. Jeg må klare å komme meg inn. Det hadde jeg jo ikke tenkt på. Jeg går skuffet hjemover mens jeg spiser skiva mi.

Når jeg kommer hjem, har pappa stått opp. – Hvorfor er du så deppa Fiona spør han. – Det er bare det at jeg skulle undersøke inni rådhuset og se om jeg fant noen spor, men jeg glemte at dørene er låst så tidlig om morgenen. -  Ikke bli så skuffet, sier pappa. Alle tar feil en gang iblant. Du kan jo prøve en gang til litt senere i dag. – Du har rett pappa. Jeg går opp og strikker litt videre på skjerfet mitt. – Vent litt Fiona, sier pappa. Hva har du lyst til å gjøre i morgen? Du har jo bursdag. – Jeg vet ikke helt pappa, men kanskje dra på bowling. Jeg går opp og fortsetter på skjerfet mitt. Det skal bli mørkegrønt med brune prikker på sånn at det passer til jakka. Nå har jeg strikka ferdig skjerfet mitt og jeg går ned. Nå har mamma også stått opp.

Jeg kler på meg joggeskoene, den grønne jakka og prøver det nye skjerfet. Det passer perfekt. Jeg går ut og finner sparkesykkelen i boden. Jeg sparker nedover gata, og over parken slik som i dag tidlig. Jeg stopper på torget og låser sparkesykkelen fast i en lyktestolpe. Jeg går spent inn. Jeg kan kjenne at det kribler i magen. Kanskje skal jeg klare og løse mysteriet allerede dagen etter at egget ble stjålet. Jeg ser meg om og inne i rådhuset og det var så fint det hang lysekroner i taket, fine malerier på veggene, store marmordører, og en marmortrapp som førte til andre etasje. Jeg har vært her før, men ikke etter at de bygde et nytt rådhus. Jeg trodde at jeg skulle opp i andre etasje. Det var i andre etasje påskeegget lå før. Da jeg så hvordan det så ut der oppe var det rett før jeg besvimte. Det var så sykt fint. Det var gulltapet på veggene, sølvfliser på gulvet og fine tredører hvor noen hadde skjært inn fine bilder. Det kom en vakt ut av en av dørene. Han gikk bort til meg og sa. – Hva gjør du her? Kan du ikke lese unge dame. Han hadde en mørk stemme. – Det står klart og tydelig i bunn av trappa at kun folk som jobber her får lov og gå opp trappa sa vakten. – Unnskyld pep jeg. Jeg så ikke skiltet. Jeg skal gå med en gang, jeg lover. Og dermed stormet jeg ut av det nye, fine rådhuset uten et ord til.

Da jeg kom hjem orket jeg ikke å fortelle foreldrene mine hva som hadde skjedd. Jeg var så flau. Jeg gikk opp på rommet mitt og åpnet pc-en. Jeg hadde fått en melding fra læreren Mathea. Hva kunne stå i den meldingen mon tro? Jeg sjekket meldingen og der sto det: “Fiona, du må komme på skolen tidlig på mandag. Fint om du har muligheten til å komme klokka halv seks på mandag morgen. Klasserommet har blitt rasert og du må finne ut av hvem det er før de andre elevene kommer til skolen. Med vennlig hilsen læreren din Mathea”. Jeg sendte en melding tilbake og skrev at det er greit.

Jeg stilte vekkeklokka på halv fem på mandag. Jeg sjekket hva klokka var blitt og den var fem så hun gikk ned igjen for å spise middag. Vi skulle ha lasagne. Da jeg hadde spist sa jeg takk for maten og gikk opp på rommet mitt og sank ned i pc-en. Jeg ville bare at det skulle bli neste dag med en gang. Da var det bursdagen min og jeg hadde sikkert glemt alt om den trappen og vakten. Jeg satte meg ned og leste lille frøken detektiv for å få noen gode tips om hvor jeg skulle begynne med letingen. Litt senere kom mamma inn på rommet mitt. – Nå må du slutte og lese Fiona. Det er sent, og du skal legge deg, sa mamma. Jeg la bort boka og begynte å skifte til pysjamas.

Neste morgen våkner jeg av at foreldrene mine kommer inn på rommet mitt med gaver og de synger bursdag sang. – Gratulerer med dagen sier de i kor. De går bort til meg og gir meg gavene. – Åpne dem, sier mamma spent. Jeg åpner den ene gaven og inni ligger det et splittert nytt forstørrelsesglass. Jeg åpner den andre gaven også og der er det en detektiv-veske. - Tusen takk for gavene sier jeg glad. Jeg fikk akkurat det jeg ønsket meg. – I går sa du at du ville dra på bowling. Vil du det fortsatt, spør pappa? – Ja det hadde vært kjempegøy. Jeg kommer til å gruse dere, sier jeg.

Jeg skifta til en lyserosa bluse og en svart jeansbukse. Jeg gikk ned og der hadde de pynta både kjøkkenet og stua veldig fint. Mamma hadde laget pannekaker og pappa hadde laget hjemmelaget blåbærsyltetøy fra blåbærbuskene nederst i hagen. I løpet av dagen hadde jeg spilt bowling, spist kake, vært med Linnea (bestevennen min) og lest.

Dagen etter var det påskeaften og jeg var nødt til å finne ut av mysteriet. Jeg våkna halv 5 i dag.  Skolen starter klokka ni så jeg hadde god tid til å prøve å finne ut av mysteriet. Jeg ringte på hos folk som jeg viste at stod opp så tidlig. Fru Hansen som er ordfører sa at vakten deres hadde oppført seg veldig merkelig i det siste. Hun sa også at de bare hadde en vakt. Frøken Mikkelsen som er bibliotekar sa at vakten på rådhuset hadde lånt fem bøker om påskeegget som ble stjålet. Den siste jeg var innom før jeg måtte hjem var herr Larson. Han er etterforsker. Han sa at de hadde funnet en stor plasthanske inne på rådhuset. Han sa også at teamet hans har avhørt vakten på rådhuset og han tenkte veldig lenge på hvor han var da påskeegget ble stjålet. Jeg gikk ut og hjem igjen. Etter skolen fortalte jeg alt jeg hadde hørt til politimester Bastian. Han pratet med vakten og vakten tilstod til slutt.

Nå var det ikke lenger noen bekymring som hvilte tungt over Bekkerud og alle innbyggerne ble glade for at alt hadde løst seg til slutt.