Natten til den 13. desember er både lang og svart. Om ikke svart, så var dagslyset fortsatt fraværende denne onsdagsmorningen. Men mørket måtte vike da de hvitkledde tredjeklassingene kom til syne, med lys i hår. Og de sang vakkert om Sankta Lucia:

Luciasangen

SANKTA LUCIA
Svart senker natten seg
i stall og stuer.
Solen har gått sin vei,
skyggene truer.
Inn i vårt mørke hus
stiger med tente lys
Sanc-ta Lu-ci-a, Sancta Luc-cia.

Natten er mørk og stum.
Med ett det suser
i alle tyste rum
som vinger bruser.
Se, på vår terskel står
hvitkledd med lys i hår
Sanc-ta Lu-ci-a, Sancta Luc-cia.

Mørket skal flykte snart
fra jordens daler.
Slik hun et underfullt
ord til oss taler.
Dagen skal atter ny
stige av røde sky –
Sanc-ta Lu-ci-a, Sancta Luc-cia.