Det å ha hjemmeskole er noe nytt. Det er rart å våkne hver morgen og ikke tenke på å skynde meg med å gjøre meg i stand til en ny skole dag. Samtidig trodde jeg det skulle bli lettere å ha hele skoledagen hjemme, men nå som vi har kommet oss 8 dager inn i hjemmeundervisningen får jeg en lengtende følelse av å savne skolen. For de fleste voksne tenker at det bare er som litt ekstra lekser hjemme, men for oss barn er det hele og selve skoledagen vi savner. Den følelsen av å skynde seg med frokost og bruke 10 minutter på å finne noe å ha på seg er dyrebar. Den følelsen av å gå til skolen om det så skulle være med eller uten en venn er spesiell. Den følelsen når du sitter i klasse rommet og får hjernen i gang er unik. Det jeg tror mange barn lengter etter, er følelsen av å være rundt vennene sine. Å leke leker, snakke sammen, le og ha det gøy er en følelse alle barn, ikke bare skole barn, men alle barn burde ha. Det er en så viktig følelse at man kan føle seg trygg med venner og føle seg trygg på skolen der vi bruker mesteparten av tiden fra vi er 6 år til tenåringer her på Rustad skole. Det finnes så mange barn her i landet som kanskje ikke har det så bra hjemme og som kanskje skulle ønske at det var skole hele året. Nå får de ikke muligheten til det på grunn av dette viruset. Det er derfor jeg mener at å ha hjemmeskole er dumt, og for mange utrivelig. Jeg og hele Norge skjønner at dette er en viktig dugnad, men bare vit at mange barn faktisk har en følelse av å savne skolen og menneskene på den.

Tekst: Elise Marie Messel Bodin